Katti Anker, here I come

Så... I morgen skjer det.

Jeg har lest. Det kjennes ikke som om jeg har lest nok, men jeg har lest, og hver gang jeg ser på et tema, føler jeg at jeg kan svare i det minste godt nok på spørsmålene rundt det. Jeg føler jeg har kontroll på SQL og jeg vet jeg har kontroll på ER-modellering og normalisering av tabeller. Hvis jeg tenker på en transaksjon kan jeg forklare forskjellen på et serielt forløp og hva et serialiserbart forløp er for noe. Jeg vet hvordan tofaselåsing fungerer og hva en vranglås er, samt hvordan disse kan løses på forskjellige måter. Jeg vet hva blokker, heap-filer, sekvensielle filer, indekser og b-trær er. Jeg vet at et sekvensielt søk finner det man søker på etter å ha gått gjennom n/2 poster i tabellen, og at et binært søk finner det man ser etter etter log₂ n.

Jeg kan forklare hvordan et datavarehus fungerer, og vet omtrentlig hva et stjerneskjema er. Jeg har pugget forkortelser som ODS, ETL, DBHS og DBA. Jeg kan forklare Boyce-Codd Normalform på den akademiske måten. Jeg vet hva en outer join, inner join, left join og right join er. Jeg vet hva XML, XSL, DTD og DOM er, og klarer med litt godvilje å konstruere noen filer som følger disse standardene og formatene. Jeg vet hva pi gjør i relasjonsalgebra.

Jeg kan egentlig veldig mye. Jeg har fått med meg mye det siste halvåret.

Men føler jeg meg klar for eksamen i databaser i morgen klokken 1400?

...Jeg vet ikke.