Så... I morgen skjer det.
Jeg har lest. Det kjennes ikke som om jeg har lest nok, men jeg har lest, og hver gang jeg ser på et tema, føler jeg at jeg kan svare i det minste godt nok på spørsmålene rundt det. Jeg føler jeg har kontroll på SQL og jeg vet jeg har kontroll på ER-modellering og normalisering av tabeller. Hvis jeg tenker på en transaksjon kan jeg forklare forskjellen på et serielt forløp og hva et serialiserbart forløp er for noe. Jeg vet hvordan tofaselåsing fungerer og hva en vranglås er, samt hvordan disse kan løses på forskjellige måter. Jeg vet hva blokker, heap-filer, sekvensielle filer, indekser og b-trær er. Jeg vet at et sekvensielt søk finner det man søker på etter å ha gått gjennom n/2 poster i tabellen, og at et binært søk finner det man ser etter etter log2 n.
Jeg kan forklare hvordan et datavarehus fungerer, og vet omtrentlig hva et stjerneskjema er. Jeg har pugget forkortelser som ODS, ETL, DBHS og DBA. Jeg kan forklare Boyce-Codd Normalform på den akademiske måten. Jeg vet hva en outer join, inner join, left join og right join er. Jeg vet hva XML, XSL, DTD og DOM er, og klarer med litt godvilje å konstruere noen filer som følger disse standardene og formatene. Jeg vet hva pi gjør i relasjonsalgebra.
Jeg kan egentlig veldig mye. Jeg har fått med meg mye det siste halvåret.
Men føler jeg meg klar for eksamen i databaser i morgen klokken 1400?
...Jeg vet ikke.
28. mai 2013
14. mai 2013
Oh hey it's that guy again
Jepp, så var jeg tilbake igjen etter en lang, lang bloggtørke. Jeg har ikke hatt tid eller energi egentlig til å skrive noe her, og alle de gamle postene mine er nå slettet fordi de var eldgamle og ikke spesielt relevante. Så da så.
Sååå... Hva har skjedd siden sist jeg postet en gang i fjor høst? Tja. Jeg studerer fortsatt ved HiOA, og stortrives. Faktisk tror jeg at jeg trives bedre der enn på noen annen skole jeg har gått på, inkludert Skedsmo VGS (selv om jeg hadde en helt fantastisk tid på Skedsmo for mange herrens år siden)! Det sier sitt. Jeg er ikke noe akademisk menneske, jeg er ikke spesielt skole-smart eller noe sånt... Men du skal se at jeg har klart å sveive inn to A'er og en C i forrige semester, og det blir nok minst en A eller to eller kanskje til og med tre dette semesteret også. I det minste blir karakterene gode, og mentaliteten er ikke lengre "så lenge jeg består så er det greit". Jeg er altfor, altfor god til det. Jeg skylder meg selv mer enn å bestå. Og ikke bare det - jeg har fått tilbud om å være studentassistent neste semester. Det kjennes veldig godt å endelig komme i en groove på en skole hvor jeg trives med mennesker jeg liker.
Trening går som det pleier. Jeg har siden sist tatt sort belte 2. dan - det er uten tvil det mest slitsomme, krevende og givende jeg har gjort på mange år. Jeg pleier alltid å si at taekwondo er den største tingen jeg har i livet mitt - jobber kommer og går, skole kommer og går... Men taekwondo er for evig. Jeg har forsyne meg trent i Romerike Taekwondoklubb i tre og et halvt år nå - snart like lenge som jeg trente i Mudo Lørenskog. Rundt vintertider kommer jeg til å ha trent i RTKD i fire år. For meg er det en stor personlig seier å ikke lenger måtte tenke at tiden min i Mudo er det som dominerer "CV'en" min i taekwondoverdenen. Jeg trente der for mange år siden, men det er så lenge siden nå at jeg ikke har noe forhold til det mer. Å komme bort fra det føles godt. En god avslutning.
En annen ting jeg ikke hadde trodd jeg skulle klare på en million år: jeg har funnet en tannlege som har klart å kurere tannlegeskrekken min, i det minste nok til at jeg ikke er nervøs for å gå dit. Jeg har vært der flere ganger denne vinteren og våren for å fikse det som trenger å fikses; trukket visdomstann og fylt en masse fyllinger, sjekket opp og fikset. Og selv om det gjør innmari vondt i lommeboka, så gjør det veldig, veldig godt i sjela. Jeg trenger ikke lengre være redd for å kjenne en ilning i kjeven eller i en tann, og vet at om jeg ringer, så får jeg hjelp av en person jeg stoler hundreogti prosent på. Å bli kvitt en form for angst som har lammet meg i flere år er ubeskrivelig deilig, og jeg trenger ikke lengre være redd for å få tannpine, aller minst om sommeren som i utgangspunktet er en ganske tøff årstid for meg.
Hva mer? Jeg har blitt blodgiver. Jeg har begynt å lære meg japansk. Jeg har eksamen om bare to uker (aaaaaaaahhhhhhh) som jeg må øve og lese og jobbe til. Jeg slutter i jobben min rett før sommerferien og ser etter noe som passer etter det. Jeg har endelig fått laget meg en skikkelig hjemmeside. Jeg skal i bryllup til en av mine eldste venner i sommer - gud skal vite hun fortjener det.
Så da, så. Jeg skal prøve å få skrevet mer, men med eksamen på trappene får vi se om jeg klarer å holde det løftet.
Sååå... Hva har skjedd siden sist jeg postet en gang i fjor høst? Tja. Jeg studerer fortsatt ved HiOA, og stortrives. Faktisk tror jeg at jeg trives bedre der enn på noen annen skole jeg har gått på, inkludert Skedsmo VGS (selv om jeg hadde en helt fantastisk tid på Skedsmo for mange herrens år siden)! Det sier sitt. Jeg er ikke noe akademisk menneske, jeg er ikke spesielt skole-smart eller noe sånt... Men du skal se at jeg har klart å sveive inn to A'er og en C i forrige semester, og det blir nok minst en A eller to eller kanskje til og med tre dette semesteret også. I det minste blir karakterene gode, og mentaliteten er ikke lengre "så lenge jeg består så er det greit". Jeg er altfor, altfor god til det. Jeg skylder meg selv mer enn å bestå. Og ikke bare det - jeg har fått tilbud om å være studentassistent neste semester. Det kjennes veldig godt å endelig komme i en groove på en skole hvor jeg trives med mennesker jeg liker.
Trening går som det pleier. Jeg har siden sist tatt sort belte 2. dan - det er uten tvil det mest slitsomme, krevende og givende jeg har gjort på mange år. Jeg pleier alltid å si at taekwondo er den største tingen jeg har i livet mitt - jobber kommer og går, skole kommer og går... Men taekwondo er for evig. Jeg har forsyne meg trent i Romerike Taekwondoklubb i tre og et halvt år nå - snart like lenge som jeg trente i Mudo Lørenskog. Rundt vintertider kommer jeg til å ha trent i RTKD i fire år. For meg er det en stor personlig seier å ikke lenger måtte tenke at tiden min i Mudo er det som dominerer "CV'en" min i taekwondoverdenen. Jeg trente der for mange år siden, men det er så lenge siden nå at jeg ikke har noe forhold til det mer. Å komme bort fra det føles godt. En god avslutning.
En annen ting jeg ikke hadde trodd jeg skulle klare på en million år: jeg har funnet en tannlege som har klart å kurere tannlegeskrekken min, i det minste nok til at jeg ikke er nervøs for å gå dit. Jeg har vært der flere ganger denne vinteren og våren for å fikse det som trenger å fikses; trukket visdomstann og fylt en masse fyllinger, sjekket opp og fikset. Og selv om det gjør innmari vondt i lommeboka, så gjør det veldig, veldig godt i sjela. Jeg trenger ikke lengre være redd for å kjenne en ilning i kjeven eller i en tann, og vet at om jeg ringer, så får jeg hjelp av en person jeg stoler hundreogti prosent på. Å bli kvitt en form for angst som har lammet meg i flere år er ubeskrivelig deilig, og jeg trenger ikke lengre være redd for å få tannpine, aller minst om sommeren som i utgangspunktet er en ganske tøff årstid for meg.
Hva mer? Jeg har blitt blodgiver. Jeg har begynt å lære meg japansk. Jeg har eksamen om bare to uker (aaaaaaaahhhhhhh) som jeg må øve og lese og jobbe til. Jeg slutter i jobben min rett før sommerferien og ser etter noe som passer etter det. Jeg har endelig fått laget meg en skikkelig hjemmeside. Jeg skal i bryllup til en av mine eldste venner i sommer - gud skal vite hun fortjener det.
Så da, så. Jeg skal prøve å få skrevet mer, men med eksamen på trappene får vi se om jeg klarer å holde det løftet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)